Hvorfor er inneklimaet viktig?

Innemiljøet påvirker vår helse. Dårlig innelima kan forårsake plager som rennende øyne, hoste, hodepine, tretthet og allergier, eller mer alvorlige sykdommer som astma, kreft og hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjerteinfarkt og blodpropp.

Ikke alle er like følsomme for de forskjellige påvirkninger i innemiljøet. Barn er gjerne mer følsomme enn voksne, og eldre er mer sensitive enn yngre. Noen mennesker føler stort ubehag med trekk, støy, for høy eller for lav temperatur eller irriterende og ubehagelig lukt.

Det som kan virke som små, trivielle symptomer kan etter hvert føre til mer alvorlige problemer. Allergi kan utvikle seg til astma. Hoste kan utvikle seg til kronisk bronkitt. I tillegg kan dårlig innemiljø påvirke både kvaliteten på søvnen din, konsentrasjon og produktivitet på jobben.

Kan inneklimaet gjøre deg syk?

Dårlig inneklima kan forårsake symptomer som:

  • Irritasjon i øyne, nese og hals
  • Utslett, rødhet og kløe i huden
  • Hodepine og tretthet
  • Kvalme og svimmelhet

Plages noen i familien av slike symptomer, kan det være tegn på at innemiljøet ikke er optimalt. Noen av symptomene er svært like de du har hvis du lider av allergi, men du kan bli plaget av inneklimaet uten å være allergisk. Symptomene kan være forårsaket av annet enn dårlig inneluft. Men hvis symptomene forsvinner når du er andre steder, på jobb, skole eller på ferie, så er det et tegn på at symptomene har med inneklimaet i hjemmet ditt å gjøre.

Har du et fuktproblem?

Fukt skaper ofte problemer i hjemmet. Tegn til fukt kan være kondens på vinduer, mugg på vegger (spesielt bak skap eller annen innredning), saltutslag på kjellermurer og dårlig lukt.

Hvis du mistenker at boligen er for fuktig, kan du måle dette med en luftfuktighetsmåler (hygrometer). Innendørs luftfuktighet bør helst være under 60 prosent om sommeren og helst ikke lavere enn 40 prosent om vinteren. Om sommeren er uteluften ofte varmt og fuktig, og det kan være vanskelig å holde fuktigheten inne under 60 prosent. Den kalde uteluften i vinterhalvåret inneholder ikke så mye fuktighet. Da er ventilasjon enda viktigere.

Har du problemer med mugg?

Hvis du opplever mugg i boligen, kan beboerne få problemer. Særlig gjelder det de som lider av allergi mot muggsopp, men også ikke-allergikere kan ha symptomer som irriterte øyne og slimhinner, og hodepine.

Mugg og fuktighet er relatert. Muggsopp vokser kun når det er fuktig. Overflater må normalt ha en relativ luftfuktighet på mer enn 80 prosent før muggsopp kan vokse. Mugg lever av dødt materiale som opprinnelig stammer fra planter og dyr (organisk stoff). Hus er ofte bygd av tre, sponplater, papir i gips og tapet. Selv støv kan være tilstrekkelig organisk materiale for at sopp kan vokse. Hvis fuktigheten i hjemmet ditt er for høy, vil du sannsynligvis få problemer med mugg. Derfor er det viktig å holde huset tørt ved å sikre god ventilasjon og utlufting, og ved å sørge for å reparere vannlekkasjer kort tid etter at skaden har skjedd.

Hvorfor ventilasjon?

Huset ventileres for at brukt luft skal erstattes med frisk uteluft. Den brukte luften kan bl.a. inneholde radon, gasser og partikler fra bygningsmaterialer, klær, dyr, inventar, maskiner og forurensning fra matlaging, i tillegg til fukt og karbondioksyd som mennesker puster ut. Hvis vi ikke ventilerer huset, blir luften mindre sunn å puste i, dessuten blir det fuktig. Økt luftfukt vil slå seg ned på kalde flater og gi mugg på kalde soveromsvegger som avslører at boligen har dårlig ventilasjon.

Det beste er balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Da overføres varmen fra den brukte innelufta til den friske utelufta. Dette systemet er energibesparende. Her kan også monteres luftfilter som fjerner pollen, støv og forurensninger.

Naturlig avtrekk (=passiv ventilasjon) var det vanligste før, da går en luftekanal fra bad, vaskerom og kjøkken opp over taket på huset. Dermed får vi en pipeeffekt som suger luft ut av boligen, og ny luft suges inn gjennom innluftventilene.

Opptil hver femte norske bolig har et fuktproblem

- Det har skjedd svært mykje på inneklimafronten dei siste åra. Nyare forsking nyanserer kunnskapen vår og har ført til ei viss endring i kva inneklimaområde vi bør fokusere på. Til dømes har det kome fleire studiar som tyder på at fukt og mugg er knytt til utvikling av sjukdom og ikkje berre til forverring av eksisterande sjukdom, seier seniorforskar Rune Becher.

Undersøkingar tyder på at 10-20 prosent av norske bustader har fuktproblem i større eller mindre grad.

Risikofaktorar i inneklimaet

  • fuktproblem og muggvekst
  • avgassar frå kjemiske stoff i bygningsmateriale
  • maling og andre innreiingsprodukt
  • svevestøv - høg partikkelforureining
  • radon
  • husstøvmidd og dyreallergen

Undersøkingar tyder på at 10-20 prosent av norske bustader har fuktproblem i større eller mindre grad.

Risikofaktorar i inneklimaet

  • fuktproblem og muggvekst
  • avgassar frå kjemiske stoff i bygningsmateriale
  • maling og andre innreiingsprodukt
  • svevestøv - høg partikkelforureining
  • radon
  • husstøvmidd og dyreallergen